HVA ER SPESIELT MED EN CORGI?

Er dette den rette hunden for deg? Hvordan er de i det daglige? Hva er fordelene og ulempene med rasen? Ønsker du en cardigan eller en pembroke. Hannhund eller tispe? Valp eller voksen?

For oss som fullstendig har fallt for denne rasen er saken klar, det er ingen ved siden, det er ingen over. Corgien har dessuten vist at den duger til det meste, den er i lydighets- utstillings- og agilityringen, den gjeter kuer og hva annet som måtte komme i dens veg, den er effiktiv på spor, men har heller ikke noe problem med å være en ekte ”sofagris”.

En corgi kan være en fabelaktig familiehund for den rette familien. Husk bare på at de er smarte, sjefete og har høy intelligens, sterk rettferdighetsans og kan til og med ha sans for humor. De er lettlærte, på godt og vondt.

Den beste måte å leve på med en corgi, er i et kjærlig partnerskap, og med deg som sjef de gangene det virkelig gjelder.

Corgien er en av de minste gjeterhundrasene og hører hjemme i FCI- gruppe 1. Opprinnelig var de gårdshunder på fjellgårdene i Wales. De gjetet kuer og hadde også andre jobber rundt om på gården. Til dette arbeidet trengs det pågangsmot, energi, å kunne ta en rask avgjørelse og ikke minst mot og selvsikkerhet for å flytte kyr mange ganger deres egen størrelse.

Mesteparten av bøndene hadde ikke råd til å fore mer enn en hund, så det ble også forventet at corgien skulle vokte huset, leke med barna og holde rotter og mus unna hus og låve.

FORDELER OG ULEMPER.

Alle disse trekkene kan du også finne i dagens corgier. Mange har sterke gjeterinnstinkt og du vil fremdeles finne gode musefangere i enkelte individer. Det er aktiive hunder som trenger daglige turer og aktiviteter, tenk på det arbeidet de opprinnelig ble avlet for. Hvis ikke de får oppgaver, finner selv arbeidsoppgaver rundt om i huset – og det tar de alvorlig.

Det er altså viktig at de lærer å respektere menneskene og har noe å gjøre – hvis ikke finner de på noe selv og da kan det fort gå ut over sko og klær. Pass på at skittentøykurven er lukket, er den ikke det, finner du fort klær igjen i alle rom, og gjerne i hagen med. De har en selvstendig tankegang, har høy intellegens, kan være sjefete og manipulerende.

Fordi corgien stort sett levde som enehund på gårdene, kan de være litt «alfa» mot andre hunder og «sjefete» i større hundegrupper. De har en utrolig tett underpels og røyter kraftig to ganger i året. Ved første øyekast ser det ikke ut som en hund som trenger mye pelsstell, men en omgang med kam og børste er nødvendig.

Om disse trekkene er positive eller negative, er helt opp til deg selv. Er du på utkikk etter en «stor hund i liten pakke», ja, da er en corgi hunden for deg.

Synes du det er moro å arbeide med en hund med egne meninger og som kan tenke selvstendig, så vil du raskt bli som oss andre – fullstendig fortapt.

Hvis du er på jakt etter en menneskeorientert hund, finnes det ikke noen bedre. Så skaffer du deg en corgi, vær forberedt på at denne hunden vil trenge deg. En corgi er ikke som hvilken som helst annen hund i huset, men en virkelig kamerat som trenger ”å prate”.

De fleste gjør virkelig det, lager alle slags merkelig lyder som noen gang kan høres ut som lett knurring til små hvin som forteller at nå trenger de litt kontakt, oppmerksomhet eller kos.

Velger du en valp, kan du uten for store problemer få det til å fungere fint med andre kjæledyr i huset også andre hunder – men husk, den vil arbeide for å oppnå alfaposisjonen blant de andre.

Klarer du å holde deg til en ukentlig gjennomgreing av pelsen og ikke forvente et hundehår fritt hus, er ikke røytingen det største problemet. Forventer du deg et hundehårfritt hus, ikke har tid til å være nok sammen med hunden din, ikke har tid til å trene eller gå turer, ja, da er neppe en corgi hunden for deg.

CORGIER OG BARN

Er de snille mot barn? Generelt ja, men en corgi vil ikke tolerere å bli mishandlet, slått og skremt av barn. Vi anbefaler at du leser «Kjøreregler for barn og hund», nede på denne side. Føler den seg utrygg, er den smart nok til å betrakte deg i en slik situasjon, og da de har stor rettferdighetsans, og f.eks om den synes at du ikke beskytter den mot slike handlinger, da kan det være at den tar saken i egne poter. Først vil hunden forsøke å unngå barna, og hjelper du ikke til da, kan den forsøke å sette barnet på plass selv – slike ulydige «menneskevalper» trenger å disiplineres. Først med lav knurring, deretter gjerne et klyp – og her har jo hunden egentlig rett.

PEMBROKE ELLER CARDIGAN?

Det er mange likheter mellom de to rasene. Begge er fabelaktige kamerater. Begge «vokser» med nær menneskelig kontakt. Begge bør få være med på valpekurs og trening av en eller annen form, da dette binder hunden tettere sammen med «sitt» menneske.

Imidlertid sies det at cardigan er litt roligere, både når det gjelder aktivitetsnivå og bjeffing. Cardigan kan også være en smule mer reservert, selv om de ikke er sky overfor mennesker. De er også større og tyngre enn pembroken og kommer i mange flere fargevarianter.

Pembroken er som nevnt litt mindre, kan være mer aktive, kanskje bjeffe litt mere, men uten å «jappe» hele tiden. Stort sett ”elsker” de alle mennesker de møter, men så vil du i neste omgang bli overrasket over å oppdage et du har en vakthund i huset i det øyeblikket du trenger det. Den er også den fødte optimist, så selv om den forstår at noe er forbudt, vil den ofte prøve seg igjen – det kan jo være at det tillatt nå – kanskje har menneskene skiftet mening? Eller til og med har glemt at det ikke var tillatt tidligere.

HANNHUND ELLER TISPE?

Det valget ligger hos den enkelte og er dessverre ofte bygd på fordommer. Faktisk er ofte en hannhund over ten-årene langt mere kosete enn noen tispe. Tispene kan være mer sjefete og opptatt med sitt. – Men husk, forskjellen mellom de individuelle corgiene er langt større enn forskjellen mellom kjønnene. Når du skal kjøpe en valp, snakk med oppdretteren så du får den valpen som passer best for deg. En oppdretter vet hvem alfahunden i kullet er, samtidig som det er lett å se hvem som innordner seg i flokken.

MULIGENS PASSER EN VOKSEN HUND DEG BEDRE.

For mange nye hunde eiere, spesielt hvor alle i familien arbeider, kan valpetiden være et problem. Det tar tid å gjøre en valp helt husren selv om man følger alle hustreningsråd til punkt og prikke. Glem heller ikke tannfelling og at en hund som er alene kjeder seg og kan gå løs på både det ene og det andre. Corgier er utrolig tilpassingsdyktige, og flytter gjerne inn i et nytt hjem «uten å hoppe over et måltid».

Det hender at det kommer en corgi opp for omplassering via klubbens hjemmesider, men ta også kontakt med oppdretterne for å høre om de kanskje kan ha en voksen hund som trenger et nytt hjem. Ikke la deg skremme om hunden er fem, seks år, den er bare midt i livet og kan ha mange gode år foran seg i sitt nye hjem. Det er langt lettere å gå fra en flokk til stillingen som ene hund i et hjem, enn den andre veien.

Det kan også være oppdrettere som har fått hunder de solgte som valper, tilbake og håper på en helt privat omplassering, men er åpne for kontakt med en som har tenkt over hva det er å overta en voksen hund.

LYDIGHET

Ikke nok med at corgier gjør det godt i utstillingsringen – men vi finner dem også i full aktivitet innen lydighet. En som huskes av de fleste er Borgatuns Fi-Fi med vår klubbs sekretær gjennom mange år, Anne Ingebrigtsen, som sin dyktige fører. Hele 86 ganger startet hun i konkurranser, siste gang i 1987.

I 1980 ble hun den første norske corgi med tittel Lydighets Champion, i 1982 sto Finland for tur og i 1984 Sverige. Fi-Fi ble dermed Nordisk Lydighets Champion. 3 ganger representerte hun Norge på Nordisk Mesterskap (kun 10 deltagere fra hvert land), og beste plassering der ble nr. 12 av 27 deltagende hunder.

7 ganger deltok hun i NM med beste plassering som nr. 6 av 26 deltagende hunder. Hun sørget også for at rasen flere ganger var representert på NKKs liste over de 10 mestvinnende lydighetshundene (Gera listen).

AGILTY

Corgier er på farten til stadighet. Ikke nok med at de gjør det godt i utstillingsringen – men vi finner dem også i full aktivitet på agility banen.

GJETERHUNDEN

Corgien har alltid vært en brukshund. At den verdsettes svært høyt som buskapshund fremgår av en samling walisiske lover skrevet ned omkring år 920 etter befaling av Hywel Dda, eller Howell den Gode, konge i Syd-Wales. Blant de eldgamle lovene var det en som satte en konkret verdi på de enkelte hundene med utgangspunkt i arbeidet de utførte, og en gjeterhund var satt lik verdien av en okse.

Grunnen til at man mener denne loven refererer til corgien, er at det sannsynligvis ikke fantes andre typer buskapshunder i Wales på denne tiden. Fra middelalderen og godt inn på 1700-tallet var det dessuten vanlig at disse hundene drev buskap fra Wales til England, faktisk også så langt som til London, der buskapen ble solgt på markedet.

BARN OG HUND av Turid Rugås – Kjæledyrbladet 4/96 – Corgi Post 2/97

Stikkordet for forholdet barn og hund er: Oppsyn – oppsyn – oppsyn.

Barn har ingen begrep om hvordan de skal oppføre seg overfor hunder, og selv om de lærer etterhvert, så vil barn være impulsive og handle etter hva de føler for øyeblikket, og det er ikke særlig heldig i forhold til hunden. En voksen skal alltid være tilstede og ha oppsyn med hunden og barna, de skal ikke overlates til seg selv, Det hjelper ingenting at barna er hundevante og ikke redde for hunder – snarere tvert imot er det kanskje verre enn verst, fordi de ofte vil forbryte seg mot de fire klare forbudsreglene vi har:

  • Forstyrr ikke en hund som spiser
  • Ert aldri en hund
  • Forstyrr ikke en hund som står i bånd
  • Forstyrr ikke en hund som sover

Alle barn fra 3-4 år og oppover kan lære disse enkle reglene, men de må læres, og noen må være ansvarlig for at barna lærer dem. Blir et barn bitt eller skremt av en hund som forsvarer seg, så er det hverken barnets eller hundens feil, det er de voksne – de som skulle ha oppsyn med situasjonen – som må påta seg skylden.

Det er vi som skal ha styringen. Når en hund gir tydelige tegn på at barnet er plagsom, så skal de skilles – både for hunden og barnets skyld.

Vi må beskytte hunden mot barnets plaging, som den prøver å si fra om (ved å gå unna, gjespe, snuse i bakken, se til siden, alt ettersom hvilke signaler den spesielle hunden pleier å bruke) – og vi må beskytte barnet ved å fjerne det. En del tilfeller kommer hundens innebygde jaktinstinkt inn i bildet. Et lite barn som ligger på gulvet og spreller og hyler, kan for mange hunder være et byttedyr – jaktadferden tennes ved synet og lyden av dette «byttet» og skaden kan være et faktum. Hundene er født med disse instinktene og vi må ta hensyn til dem, vi kan dempe dem ned med trening og kontroll, men vi kan ikke fjerne dem. De er der – og i et øyeblikk hvor vi ikke er der og styrer tingene i egenskap av hundens leder, så styrer hunden selv- og derfor:

Barn og hund skal være under oppsyn når de er sammen.

Kjenn din hunds naturlige og instinktmessige adferd og ta hensyn til at den faktisk er født slik – vi kan ikke lage en teddybjørn av den, samme hvor mye vi ønsker det. Kunnskapen om hva en hund egentlig er, er også nøkkelen til et harmonisk liv med din hund.

Hvis du skal hilse på en hund:

Spør eieren om lov.

Spør hunden.

La hunden komme til deg – hvis den vil.