
Stumphalesamling på Berg ved Årungen vinteren 1992
Er det noen sammenheng mellom stumphale og defekte
ryggvirvler hos Welsh Corgi Pembroke?
Av Astrid Inderbø, NKK og Marianne Langeland, Norges Veterinærhøyskole,
Institutt for smådyrsykdommer.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Stumphale - eller naturlig kort hale - har alltid vært en viktig rasekarakteristikum
hos Welsh Corgi Pembroke.
I rasebeskrivelsen står det angitt at det foretrekkes naturlig kort hale. Men ettersomhunder med lang hale i en årrekke har blitt kupert og følgelig ikke skiller seg ut fra hunder med medfødt stumphale, har det vært lagt liten vekt på denne egenskapen stumphale i avlen i nyere tid.
Etter det ble innført forbud mot halekupering, ble imidlertid situasjonen en helt annen. Norge var først ute med halekuperingsforbud (1.7.88), og har derfor blitt et foregangsland når det gjelder å avle frem hunder født med stumphale. Egenskapen stumphale finnes nå hos en rekke individer av rasen.
Oppdretterne ønsker å legge stor vekt på denne
egenskapen i avl ved å få frem flere individer med stumphale.
Nå finnes det masse individer med naturlig kort hale i Norge, Sverige,
Danmark, Finland og en rekke andre land.
Det pågår stor diskusjon i flere land hvorvidt gen for stumphale
også vil gi andre defekter i ryggsøylen . Det trekkes blant annet
\sammenligninger med den haleløse Manx katten, hvor forekomsten av defekte
ryggvirvler og også andre defekler er angitt å være høy.
Kan man risikere noe tilsvarende ved å avle frem hunder med stumphale?
Welsh Corgi Pembroke er en liten rase i Norge med et snitt på 50 registrerte hunder pr. år. Dersom avl på stumphale gor defekter i ryggsøylen, vil dette kunne få svært negative konsekvenser for rasen i Norge.
Norsk Welsh Corgi Klubb (NWCK) hevder imidlertid at de ikke
kan ettervise problemer av noen art aå langt i deres bruk av stumphalede
avlsdyr. Klubben tok i 1996 kontakt med sunnhetsutvalget i Norsk Kennel Klubb
med ønske om hjelp til å utrede denne problemstillingen.
Veterinærkonsulent Astrid Inderbø i samarbeid med førsteamanuensis
Marianne Langeland og førsteamanuensis Magnus Rørvik, Norges
Vetrinærhøgskole, Institutt for smådyrsykdommer, utarbeidet
en prosjektskisse for røngtrnundersøkelse av ryggen hos Welsh
Corgi Pembroke. Prosjektet er støttet økonomisk av NKK og NWCK.
NEDARVING
Egenskapen nedarves dominant . Halelengden hos hunder med naturlig kort hale
er imidlertid ikke konstant, men viser en viss variasjon. Dette kan skyldes
ett gen med varierende ekspressivitet eller ufullstendig dominans, Man kan
heller ikke utelukke muligheten for at nedarvingen kan styres av mer enn
ett gen. Paring mellom stumphale og lang hale gir ca. 60% med forkortet hale.
MATERIALER OG METODER
Stamtavler på kull med en eller flere stumphalede hunderfødt de
siste 10 år, men hor bare en av oreldrene var stumphalet, ble innhentet
fra NWCK. Klubben hadde angitt hvilke hunder som hadde stumphale. Dersom det
ble funnet misdannelser i virvelsøylen, ønket vi å fotografere
kullsøsken med lang hale for om mulig å påvise hvorvidt
det var forskjell i forekomsten av defekte ryggvirvler hos hunder med stumphle
sammenlignet med de med lang hale.
Det ble innkalt i alt 32 hunder med stumphaler. Hundene ble inkalt i 2 omganger.
Utvalgskriteriet var at de bodde på Østlandsområdet med
maksimum ca. 2 timers reise inn til Norges Veterinærhøyskole.
Forøvrig var utvelgelsen tilfeldig.
Tre av innkallelsene kom i retur pga ukjent adresse, mens 4 ga beskjed om at
hunden ikke kunne komme da den hadde skiftet eier og bodde langt vekk. Fra
ytterligere 5 ble det gitt beskjed om at eier ikke kunne komme med hunden av
ulike andre årsaker. Kun fra 2 hunder kom det ingen tilbakemelding.
I alt møtte 19 hunder til undersøkelse. Hundene fikk en beroligende
sprøyte (Domitor). Det ble tatt 5 bilder av virvelsøylen til
hunden mens den lå på siden og like mange med hunden liggende på ryggen.
Hele virvelsøylen inkludert nakke og hale ble fotografert. Etter undersøkelsen
ble det gitt en oppvåkningssprøyte (Antisedan4C).
RESULTATER
Materialet besto av 10 hannhunder og 9 tisper. Hundene var i alderen 1-10 år
med et gjennomsnitt på 3,3 år. Hundene kom fra 12 forskjellige
fedre og 1 forskjellige mødre. Materialet inneholdt 3 hunder fra ett
kull og 2 fra et annet. Forøvrig kom de undersøkte hundene fra
forskjellige kull.
Det ble ikke funner misdannelser i virvelsøylen hos noen av de undersøkte
hundene. Av andre funn ble det påvist at en av hundene hadde lave skiver
samt spondyloseforandringer i ryggen (10 år), og at en hadde forkalkning
mellim 2. og 3. halsvirvel, sannsynligvis forårsaket av en gammel skade.
Dette var tilfeldige funn uten sammenheng med misdannelser i virvlene.
På bakgrunn av disse funnene, hadde det heller ingen hensikt å innkalle
kullsøsken med lang hale for sammenligning av forekomsten av misdannelser
i virvelene.
KONKLUSJON
I denne undersøkelsen ble det ikke funnet noen forekomster av misdannelser
i virvelsøylen hos hunder med stumphale av rasen Welsh Corgi Pembroke.
Alle hundene som inngår i undersøkelsen var hetrocygote for egenskapen,
dvs. at de var avkom etter foreldre hvor den ene hadde stumphale og den andre
lang hale.
Webmasters kommentar: Mye har skjedd siden den gang og ikke minst har den engelske forskeren og boxer oppdretteren Dr. Bruce M. Cattanach fordypet seg i stumphale genetikk. Les her og se hans stumphalede boxere med Corgi gener.